Sep 24, 2016

Kunsten å selge et land



Dette er et innlegg av Christian Torseth, leder for Nordland Nei til EU. Innlegget ble først publisert på Radikal Portal.

Stykkevis og delt. Litt etter litt. I stillhet. På tvers av folkeviljen. Ved å si at ingen alternativer finnes.

Det sies at om man slipper en frosk i en kjele med kokende vann, vil den straks hoppe ut, men hvis man derimot skrur på varmen først etter at frosken er i kjelen, vil den ikke merke den gradvise oppvarmingen, og bli kokt før den reagerer. Jeg har vanskelig for å tro at nerveceller fungerer på denne måten, men det er et interessant bilde, spesielt med tanke på Norges forhold til EU.

En ekspansiv EØS-avtale
Folket har to ganger sagt klart og tydelig nei til den Europeiske Union. Stortingsflertallet har derimot alltid vært positive til norsk medlemskap. Så hvordan utøve ens politikergjerning i spennet mellom folkeviljen og personlig vurdering? Ved å legge seg totalt på rygg for alle direktiver og forordninger fra EU. Arbeiderpartiet og Høyre har med vekslende flertall akseptert absolutt alle forslag EU har kommet med. Allegorien med frosken ser ikke helt misvisende ut, for det norske folk har samtidig beholdt sitt positive inntrykk av EØS.

Oppfatningen av at EØS er en ferdigforhandlet avtale er feil. Avtalen er ekspansiv, og leder uvegerlig til medlemskap. Før eller siden må EØS-landenes tilpasning vurderes å være gått så langt at de heller enn suverene stater må regnes for medlemmer av EU. Norge har nylig avgitt suverenitet over finanssektoren, og energi, telekom og data kommer snart. Hvis EU vedtar TTIP, vil den også bli gjort EØS-relevant, og flertallet på Stortinget vil så gjøre avtalen til norsk lov.

Hvordan selge et land?
Spørsmålet blir: Hvordan selger man et land? Svaret er stykkevis og delt. Litt etter litt, på skiftende områder, tilpasser man lovgivningen til den nye eierens ønsker. Tidligere avtaler blir skrotet, fordi de egentlig var ment å være midlertidige. Slik fjernes for eksempel den differensierte arbeidsgiveravgiften som har bidratt til å opprettholde og utvikle næringslivet i distriktene i Norge. Ordningen er nedbygd, og vil snart forsvinne – fordi EU ønsker det, ikke fordi noen på Stortinget har foreslått dette. Distriktspolitikken var en av områdene EØS-avtalen «garanterte» at Norge skulle få bestemme helt selv… helt til EU bestemmer den i stedet.

Hvordan selger man et land? I total stillhet. Man sørger for at forhandlinger om avtaler som TISA er strengt hemmelige, man informerer ikke engang Stortinget. Man legger ut til behandling avgivelse av suverenitet på finanssektoren bare uker før vedtaket skal fattes. Opinionen reagerer med en viss treghet, det tar ofte måneder før folkets vilje kommer til uttrykk. Klarer man å vedta ting raskt, kan man i ettertid ikke anklages for å ha ignorert folkets røst.

EU er målet og middelet
Hvordan selger man et land? Ved å late som om man har en definitiv grense for hva man tåler. Løftene som ble gitt til fagforeningene da EØS ble signert, var at Norge under ingen omstendigheter kom til å tåle et angrep på faglige rettigheter. Tjuefire år etter er norsk arbeidsliv i krise, med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og hele bransjer er utradert fordi EU-direktiver og bemanningsselskaper tillater omgåelse av norsk lov. Grensen for hva man tåler fra EU eksisterer ikke. EU er både målet og middelet.

Hvordan selger man et land? Ved å skape et inntrykk av at ingen alternativer finnes. Norge klarer seg ikke uten EØS. Norge vil ikke få solgt sine varer uten EØS. Norge lever på EUs velvilje. Løgn, løgn og atter løgn. Norge har mange alternativer, som Alternativutredningen fra 2010 demonstrerte definitivt. Sannheten er at Høyre og Arbeiderpartiet ikke ønsker alternativer. Monica Mæland avviste et utspill i EFTA om å tilby Storbritannia EFTA-medlemskap. «Det som er viktig no, er at vi sikrar interessene våre inn mot Storbritannia, ikkje at vi startar ein heilt ny debatt om EØS-avtalen,» sa Mæland. «Vi er en liten, åpen eksportorientert økonomi. Vi har ingen andre intensjoner enn å forsvare norske interesser,» sa Mæland. Samtidig signaliserte Siv Jensen at hun er blitt motstander av norsk EU-medlemskap. Man skal være bevisst ignorant for å ikke stemple regjeringens EU-holdning som spill for galleriet. Hør hva vi sier, ignorer hva vi gjør, er mantraet.

På tvers av folkeviljen

Hvordan selger man et land? Ved å utsette diskusjonen til det ikke er mer å diskutere. Ved å kaste blår i øynene på velgerne. Ved å trekke oppmerksomheten bort fra det som foregår. Ved å følge sin personlige overbevisning på tvers av folkets uttrykkelige vilje. Over sytti prosent av oss er mot EU, men Norge blir mer og mer integrert i unionen. Snart vil AP- og Høyre-politikere riste sorgtungt på hodet, og innrømme at det «eneste fornuftige valget» er å melde seg inn. Et lite land som Norge kan ikke stå alene, derfor må det selges i løndom. Vannet nærmer seg kokepunktet, og frosken er fortsatt i kjelen.

Sep 3, 2016

Afrika under brutalt liberaliseringspress


Dette er et innlegg av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.

I desse tider når vi er vitne til ein enorme og brutal liberaliseringsprosess gjennom avtalar som TiSA, TTIP, TPP og CETA, må vi ta innover oss at det skjer svært mykje på dette området som vi normalt ikkje får kjennskap til.


Eit fransk tidsskrift som eg abonnerer på, Politis, har i siste nummeret (2. okt) eit temaoppslag om frihandelsavtalar som EU-kommisjonen prøver å presse ei rekke afrikanske land til å godta. Avtalane møter motstand fordi dei legg opp til reglar som mellom anna gjer at Afrika kan miste opp mot 75 % av sine toll-inntekter.

I ingressen til temaartiklane i Politis, skriv journalisten Erwan Manac’h dette:

"Afrika er under press.

Med bruk av utpressing og truslar vil EU presse på dei afrikanske landa frihandelsavtalar som vekker stor uro. EU-landa vil «skrive i marmor» førsteretten dei meiner å ha til handel i Arfika, i ein rettlinja ny-kolonialistisk tradisjon.

Frå starten av forhandlingane i 2003, har dei fleste afrikanske statsleiarane motsett seg desse avtalane som legg opp til i stor grad å oppheve retten til å legg toll på importen til desse afrikanske landa. Men Europa har sin agenda. Den går ut på at skaffe seg innpass i nye marknader over alt på kloden for å få fart på sin økonomi. Og EU-kommisjonen er no tydelegvis bestemt på også å bruke truslar for å kome vidare i denne offensiven på det afrikanske kontinentet. Dei som vegrar seg mot dette, blir bedne om ikkje å stå i vegen for «den vegen historia no går».

På same måte som med frihandelsavtalen med USA (TTIP), som den med Canada (CETA), eller myriaden av bilaterale avtalar som Europa signerer (Mercosur, Vietnam, Philipinane), blir heller ikkje avtalane med Afrika gjort til gjenstand for ein demokratisk prosess som alvoret i dette skulle tilseie.

Det er teikn på at ei mobilisering er veksande i Afrika, støtta av europeiske NGO-ar (ikkjestatlege organisasjonar), mot dette «dødskysset» frå dei gamle kolonimaktene. Men den har dårleg tid på seg".


Av Erwan Manac’h


"Med ei blanding av truslar og utpressing, vil EU presse på det afrikanske kontinentet ei liberalisering som kan kome til å koste Afrika dyrt."

Aug 29, 2016

EU avviser brudd i TTIP-forhandlingene


I går var det mange som gledet seg over nyheten om at TTIP-forhandlingene hadde brutt sammen. Men mange mottok også nyheten med sunn skepsis. I dag kommer det motstridende informasjon.


NRK melder at: "EU-kommisjonens talsmann Margaritis Schinas avviser at forhandlingene med USA om frihandelsavtalen TTIP i realiteten har brutt sammen. Schinas sier kommisjonen fikk fornyet mandat til å fortsette forhandlingene under siste EU-toppmøte i juni."

Også Abc Nyheter skriver at: EU-kommisjonen avviser at forhandlingene med USA om handelsavtalen TTIP i praksis har brutt sammen.

– Vi har fått mandat til å avslutte disse forhandlingene. Samtalene er nå på vei inn i en avgjørende fase, ettersom det foreligger tekstforslag til nesten alle deler av avtalen, sier EU-kommisjonens talsmann Margaritis Schinas.

I slutten av september skal handelsministrene i EU gjøre opp status i forbindelse med et uformelt ministermøte i Bratislava. Målet er offisielt å komme i mål med forhandlingene innen utgangen av året.

I følge The Guardian avdramatiserer EUs forhandlingsleder Ignacio Garcia Bercero påstanden fra den tyske økonomi-ministeren om at forhandlingene om TTIP har mislyktes.

Når han nå  på mandag 
blir spurt om påstandene er sanne svarer han:  Nei, nei. Husk hva Mark Twain sa. Twain skal en gang ha sagt at ryktet om hans død var en betydelig overdrivelse.

Den tyske økonomien ministeren, Sigmar Gabriel , som også er visekansler, sa på søndag: "Etter min mening, har forhandlingene med USA per definisjon mislyktes, selv om ingen våger å innrømme det."

Sigmar Gabriel har bemerket at etter 14 runder med forhandlinger har ikke de to partene blitt enige om et eneste av de  27 kapitlene som har blir diskutert.

Washington og Brussel har presset på for en avtale innen utgangen av året, til tross for sterke motforestillinger i enkelte EU-land mot TTIP .


Også Frankrikes utenriksminister Matthias Fekl har påpekt at det er alvorlige problemer i forhandlingene. I følge han er USA uvillige til å imøtegå EU i forhandlingene om TTIP. Se nyhetsinnslaget her.

Dersom TTIP-forhandlingene har brutt sammen er det gode nyheter! Men samtidig som EU forhandler TTIP går TISA for det meste under radaren både i Europa og USA. Dette til tross for at EU og USA også forhandler om TISA. Støyen rundt TTIP gjør at den udemokratiske TISA-avtalen får lite oppmerksomhet. Dermed blir motstanden vi viser her hjemme et viktig signal også utenfor Norge!

Aug 28, 2016

TTIP har feilet - men ingen våger å innrømme det



En rekke nyhetskanaler melder i dag at frihandelsforhandlingene mellom EU og USA har feilet, men ingen vil innrømme det ifølge Tysklands visekansler Sigmar Gabriel. "Frihandelsavtalen" har blitt diskutert i flere år uten å komme i mål. Sigmar Gabriel konstaterer at de seneste 14 forhandlingsrundene ikke har ført noe sted. De to partene har ikke klart å bli enige om et eneste av de totalt 27-avsnittene som har blitt diskutert i TTIP-avtalen.

Forhandlingene om TTIP-avtalen ble innledet i 2013. Målsettingen har blant annet vært å fjerne toll og etablere felles standarder for mat, produktsikkerhet og beskyttelse av data gjennom dannelsen av verdens største frihandelsområde.

Motstanderne av avtalen mener store multinasjonale selskaper kan få for mye makt på bekostning av demokratisk valgte myndigheter.

Ledende politikere fra Frankrike og Italia har signaliserer at avtalen er død. Denne giftige avtalen som er presset fram av Brussel (EU) og USA tjener en liten økonomisk elite. Avtalen går på bekostning arbeidstakerrettigheter, forbrukerstandarder og offentlige tjenester.

Grasrotbevegelser over hele Europa har mobilisert mot den nye generasjonen "handelsavtaler". Over 3 millioner EU-borgere har skrevet under på et opprop mot TTIP! 250 000 mennesker tok til gatene i Berlin i oktober 2015 og protesterte mot TISA, TTIP og TPP. Disse "handelsavtalene" er en trussel mot demokrati og folkestyre! 




Hundretusner av mennesker har tatt til gatene og protestert mot udemokratiske avtaler som TTIP, TPP og TISA. Sivilsamfunnsgrupper, fagforeninger og aktivister har sloss sammen for å stoppe disse antidemokratiske avtalene. Folk over hele Europa har mobilisert i store antall for å stoppe dette forsøkt fra multinasjonale selskaper på å kuppe demokratiet.

Samtidig som 250 000 tok til gatene i Berlin i oktober 2015 demonstrerte mellom 1000 og 2000 mennesker mot TISA-avtalen i Oslo. Men verken NRK eller TV2 mente det var bryet verdt å dekke denne begivenheten. At svært få norske medier finner det bryet verdt å informere om den massive folkelige mobiliseringen gjør det nødvendig å ta egne grep!. Enda godt at den "frivillige støttegruppa for NRK og TV2" tok oppdraget.




TTIP-avtalen har blitt kritisert for å gi urettmessig sterk beskyttelse for investorene. Tvisteløsningsmekanismen investor-stat-tvisteløsning (ISDS) har blitt et ankepunkt. EU har foreslått en ny mekanisme som kalles Investor-Court-System (ICS), som ikke skiller seg særlig fra ISDS. Dette har fått mange til å påpeke at en gris er en gris uansett hvor mye du sminker den. At de utenlandske storselskapene kan stevne staten for reguleringer kan få regjeringer til å kvie seg for å innføre viktige politiske tiltak.

Slike tvisteløsningsmekanismer innskrenker det politiske handlingsrommet og retten til å regulere områder som arbeidstakerrettigheter, forbrukerbeskyttelse, helse, miljø og sikkerhet. Dette åpner for at store internasjonale selskap får vokse seg enda større og sterkere på bekostning av nasjonalstatenes styringsmuligheter og våre demokratiske prinsipper. Ta dere tid til dokumentaren "TTIP: Might is Right". Den går i dybden på denne problematikken.


Aug 24, 2016

Sosial dumping og TiSA



Dette er et innlegg av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten. Inlegget ble først publisert i Klassekampen 27.07.16 


Det vil kanskje vere i overkant å påstå at riksrevisor Per Kristian Foss må vere motstandar av TiSA-avtalen, men kritikken hans av styresmaktene si manglande evne til å hindre sosial dumping gir faktisk grunn til å tenke i dei baner.

I samband med ein nyleg framlagt rapport frå Riksrevisjonen, uttaler Foss mellom anna dette: “Med utvidelsen av EU og Schengen-samarbeidet har antall utenlandske aktører i det norske markedet økt, noe som har ført til stadig grovere arbeidslivskriminalitet. – Sosial dumping er én av hovedutfordringene i arbeidslivet. Vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører også kan utkonkurrere lovlig drevne virksomheter”.

Når riksrevisoren er uroa over effekten av utvidinga av EU og Schengen-samarbeidet, er det svært så nærliggande å spørje kvifor det politiske miljøet i Norge ikkje er meir kritiske til at Norge no er på veg inn i TiSA-avtalen. Ein avtale som definitivt vil forsterke nettopp dette trykket frå ”utanlandske aktører i det norske markedet”. Dersom Foss og andre søker på nettet og finn det som står der om Transparency Annexe i TiSA, så vil dei sjå at utanlandske bedrifter gjennom den avtalen får styrka sin ”forhandlingsposisjon” overfor norske styresmakter på ein hittil uhøyrt måte. Heile hovedformålet med TiSA er heilt tydeleg å sikre utanlandske bedrifter sine økonomiske interesser.

Den politiske prosessen rundt TiSA-forhandlingane, som no har pågått i tre år, kvalifiserer godt til å bli kalla skandaløs. Denne dereguleringsavtalen som dekker alt av tenester, og eit geografisk og økonomisk område som er tre gongar så stort som EØS (50 land!), blir bagatelliserande framstilt av styresmaktene som einsidig positiv for Norge. Realiteten er at den negative utviklinga som Riksrevisjonen no finn grunn til å påpeike, vil berre vere ein forsmak på dei problema det norske arbeidslivet vil stå overfor dersom TiSA blir ein realitet.

MDG mener TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet



Dette er et innlegg av Benedicte Lund bystyremedlem og varaordfører (MDG) i Moss.
Innlegget ble først publisert i Moss Avis 23.08.16

MDG advarer mot effekten av TISA (Trade in Services Agreement). TISA er en frihandelsavtale mellom 51 rike land (blant andre EU ogUSA, og Norge). Avtalen handler om å sikre internasjonale aktører adgang til å drive fri konkurranse på viktige tjenestetilbud som f.eks helse, omsorg og kultur, bl.a gjennom å hindre at de ulike nasjonenes myndigheters mulighet til å regulere nasjonale betingelser for slike aktørers handel med tjenester.

TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en annen frihandelsavtale det er mye snakk om for tiden. Denne handler om handel med varer, og skal dessuten sikre de ulike selskaper i EU og USA sine investeringer innen deres felles indre marked.

I forhandlingene om denne avtalen har Norge ingen stemme. Vi blir imidlertid sterkt berørt av en eventuell avtale siden mesteparten av vår handel er med EU. Det kan hende vi kan tilslutte oss den senere men har ingen forhandlingsrett nå. Avtalen, dersom den blir inngått, skal gi alle aktører lik tilgang til dette nye indre markedet, og de enkelte land får svært begrensede muligheter for å stille krav til hvordan slike internasjonale selskap skal drive sin produksjon.

Særlig er dette problemet fremtredende innen matproduksjon og landbruk, da de enkelte land med en slik avtale ikke lenger kan regulere forhold som krav til miljøutslipp, bruk av GMO, sprøyting, medisinbruk, dyrevelferd og mattrygghet. EU har svært mye strengere regler innen landbrukssektoren enn det USA har, men vil ikke kunne stille samme strenge krav til varer fra USA.

Et annet aspekt med TTIP er at avtalen gir sterk beskyttelse av investeringer. Det betyr at om et utenlandsk selskap har investert i et land for å produsere noe, og dette vertskapslandet i ettertid innfører strengere krav til for eksempel miljøutslipp eller arbeidsmiljø, så vil det selskapet kunne kreve erstatning for ALLE FREMTIGE tap de mener å måtte få som følge av at strengere krav gir dyrere produksjon. Dette åpner for at store internasjonale selskap får vokse seg enda større og sterkere på bekostning av nasjonalstatenes styringsmuligheter og demokratiske prinsipper.

MDG mener altså at vi står ovenfor en rekke negative effekter
på Norges mulighet for å bestemme hvordan varer og tjenester skal produseres og handles med i vårt eget land. Mange mener det vil være umulig å opprettholde noe norsk landbruk dersom avtalen inngås. I tillegg er selve forhandlingsprosessene rundt disse avtalene svært lukkede. Det er svært få personer som har innsyn i forhandlingsdokumentene.

Til slutt legger vi til at motivet for å få til disse avtalene handler om å sikre de rike vestlige lands fortsatte dominans i verdenshandelen, i en tid der forhandlingene i WTO (World Trade Organisation) går svært sakte, og betydningen av store land som Kina, India og Brasil sin økonomiske vekst øker fort. Ønsket om å sikre fortsatt vestlig dominans er i seg selv svært kritikkverdig etter MDG sitt syn, da skjevfordeling av de ulike lands faktiske handelsadgang er viktige årsaker til fattigdomsproblematikk i verden. EU og USA har til sammen 835 millioner innbyggere. Det betyr at det er over 6 milliarder mennesker utenfor dette handelsregimet. Disse vil miste adgangen til å handle med verdens mest kjøpesterke marked.

MDG håper regjeringen holder seg godt orientert, og ber EU om å avstå fra å inngå en slik avtale.

Aug 23, 2016

Å stoppe TISA-avtalen er vår tids viktigste kamp



Folkeaksjonen mot TISA oppfordrer alle dere som er opptatt av
 folkestyre, demokrati og sjølråderett til å bidra til at den udemokratiske TISA-avtalen stoppes. Vi ber dere bidra til at det er LOs viktigste krav til politikerne!

I samarbeid med forbundene og LO Media sendes det derfor i disse dager ut 420.000 eposter til LO-medlemmer over hele landet. Det betyr at nærmere halvparten av medlemmene vil bli kontaktet direkte. 

LOs medlemsdebatt er en oponionskampanje der medlemmer i LO-forbundene inviteres til å si sin mening om hva som bør være LOs viktigste krav til politikerne. Ditt svar vil derfor kunne påvirke hvilke krav LO skal stille til partiene foran stortingsvalget i 2017. 

I eposten finnes det et avkrysningsskjema der du blir bedt om å krysse av for de fem viktigste kravene du mener LO bør stille til politikerne. Du kan også sende inn din mening til epostaddressen debatt@lo.no eller på SMS til 2030.


Folkeaksjonen ber sivilsamfunnet å bidra til å sette TISA på dagsorden i valgkampen i 2017. Når selv ikke stortingspolitikere vet hvilke konsekvenser avtalen om handel med tjenester (TISA) får for demokratiet vårt, må vi alle presse på!

TISA-avtalen ble nærmest lurt inn bakveien. Den første gangen Stortinget ble orientert om TISA var i Statsbudsjettet for 2014, hvor avtalen blir nevnt med tre setninger.

TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks.

Dette har bidratt til at store deler av befolkningen ikke har hørt om TISA. Norske medier har et samfunnsoppdrag, men vi kan bare konstatere at hemmeligholdet virker. TISA belyses i svært liten grad i mediene. På den måte hindres en opplyst offentlig debatt!

De store tjenestekonsernene og deres interesseorganisasjoner er imidlertid dypt involvert i prosessen. Langt på vei er forhandlingene en respons på den massive lobbyvirksomheten som drives av grupper som European Services Forum (ESF) og US Coalition of Services Industries (CSI). Disse mektige organisasjonene har utelukkende tanke for selskapenes profittmuligheter.

På mange viktige samfunnsområder vil beslutningene bli overført fra folkevalgte, lokale og nasjonale myndigheter til administrasjonen og styremøtene i de store selskapene. 

Å stoppe den antidemokratiske "handelsavtalen" TISA er vår tids viktigste kamp! TISA er en avtale uten angrerett. TISA handler om multinasjonale selskaper som ønsker å regulere loven for å gjøre det ulovlig å lage reguleringer som rammer dem!

På den måten vil de "forby" politikk og dermed innskrenke det politiske handlingsrommet. Målet med avtalene ser ut til å være at markedskreftene skal være rådende, uten det som anses som plagsom offentlig kontroll.

Med andre ord vil avtalene kunne komme til å gi politikere og velgere mindre innflytelse over egen nasjon og politikk. Vi er ikke tjent med at multinasjonale selskap og markedskrefter skal bestemme stadig mer over våre livsvilkår.

Vi kan ikke godta avtaler som vil presse fram kommersialisering, konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Avtalen vil innskrenke det politiske handlingsrommet og retten til å regulere områder som arbeidstakerrettigheter, forbrukerbeskyttelse, helse, miljø og sikkerhet. 


Folkeaksjonen mener handel må forgå på en måte som styrker arbeiderrettigheter og ikke minst beskytter klima og miljø. Handel må organiseres på en måte som sikrer bærekraftig vekst og sosial rettferdighet. Det gjør ikke TISA-avtalen! Permanent innstramming av demokratiets handlingsrom er usolidarisk mot fremtidige generasjoner. Det er ikke et demokrati verdig!

Bli med å forsvar folkestyre og demokrati. Meld deg inn Folkeaksjonen mot TISA her.