Jan 13, 2017

TISA-avtalen viser gapet mellom den politiske eliten og folkeviljen




Det er stortingsvalg i år. Folkeaksjonen oppfordrer folk til å stemme på et nei til TISA-parti. Senterpartiet, SV - Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt er alle i mot den udemokratiske TISA-avtalen. Vi kan også nevne Feministiskt initiativ og Kystpartiet.

"Valget i år handler om demokrati, frihet og selvråderett over egne ressurser. Om ikke majoriteten av folket forstår at det er grunnleggende verdier for et godt samfunn for alle som står på spill, er jeg redd vi får noen alvorlig tøffe utfordringer framover. Vi må vise med hjertet at Norge og nordmenn ikke er objekter og slaver for den globale politiske og økonomiske eliten!" Skriver Britt Bjørgård i en kommentar på Facebooksiden til Folkeaksjonen.

Til nå har informasjonen som har kommet om TISA fra regjeringen vært bagatelliserende, ubalansert, og på grensen til rein feilinformasjon. I tillegg forhandles avtalen fram med stor grad av hemmelighold bak ryggen på folk. Det provoserer mange.

Motstand mot TISA burde kunne bli en god valgkampsak. Dessverre blokkerer Norges største opposisjonsparti Arbeiderpartiet for debatten om TISA på Stortinget. Jonas Gahr Støre er like redd som regjeringen for å gå inn i en diskusjon om konsekvensene av TISA. AP bør bidra til en opplysende debatt om TISA. Fram til nå har ledelsen i AP blokkert debatten!

Det store flertallet av våre politikere kan ikke svare på spørsmål om TISA og de er heller ikke villig til å stille til debatt. Noen modige folkevalgte har tatt opp kampen for å vite mer, men debatten om TISA er fraværende på Stortinget. Dette til tross for forsøk fra SV og Senterpartiet på å reise debatten.

"Partistrateger i Ap, Høyre, Frp, Venstre og KrF frykter Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum mest i årets valgkamp. VG har gjort en intervjurunde blant flere av de fremste strategene i partiene, og konklusjonen er entydig: Vedum blir den farligste konkurrenten.

Det vises til at Vedum har stor troverdighet i en rekke politiske saker som strategene tror er viktige for folk: Han er mot kommunesammenslåinger, mot ulv, mot EU og EØS, mot sentralisering av politi og Nav og ligningskontor, for en strengere innvandringspolitikk.

Den eneste partilederen jeg allerede nå med sikkerhet kan si vil smile på valgnatten, er Trygve. Vi andre må nøye oss med å være sterke i troen, sier KrFs leder Knut Arild Hareide."

Mange opplever et stort gap mellom den politiske eliten og folkeviljen. Ved valget i høst bør vi gi vår tillit til politikere som verner om folkestyret. Det bør være en selvfølge å jobbe for demokrati og selvråderett.

Vi må presse på for å gjøre TISA-avtalen til en viktig valgkampsak. La oss vende alle partier som ikke har tatt et klart standpunkt mot avtalen ryggen. Ledelsen i AP bør frykte at de taper dersom de ikke snur og går inn for å stoppe TISA. Men det haster. Det er fare for at TISA blir ferdigforhandlet tidlig i 2017! 






Bli med å stoppe den udemokratiske TISA-avtalen. Bli medlem av Folkeaksjonen mot TISA

Jan 6, 2017

Ulvedebatten raser mens det jobbes i kulissene med å ferdigstille TISA



Ulvedebatten raser. Samtidig jobbes det i kulissene med å ferdigstille den antidemokratiske TISA-avtalen. Selve forhandlingene er utsatt til etter at Trump innsettes som president, men det er stor sannsynlighet for at han vil gå for TISA.


Attac Norge skriver: "TISA-forhandlingene er utsatt til januar. Mens forhandlerne legger en plan for hva de må bli enige om, erklærer Donald Trump sitt nære vennskap med TISA-industrien.

«Dette er virkelig en fantastisk gruppe mennesker».

Slik åpnet Donald Trump møtet med USAs ledende teknologiselskaper i Trump Tower forrige uke. Her var sjefene for Amazon, Apple, Facebook, Alphabet (Google) og Microsoft, melder NY Times.

«Jeg er her for å hjelpe dere», sa USAs neste president.

Presidenten for næringslivsorganisasjonen Coalition of Services Industries (CSI) slo fast til Inside US Trade at de «jobber med den nye Trump-administrasjonen for å diskutere viktigheten av tjenesteindustrien og å fremme amerikansk konkurransedyktighet»."

TISA vil begrense det politiske handlingsrommet til våre egne folkevalgte. Det forhandles uten at våre politikere har et ord med i laget. Forhandlingsdokumentene er hemmelige. En mindretallsregjering er i ferd med å endre spillereglene for hele Stortinget, mens de nekter oss innsyn.

Petter Slaatrem Titland leder i Attac skriver: "Sivilsamfunnet måtte nærmest avdekke at Norge var med i TISA-forhandlingene i 2013. Myndighetene har motvillig begynt å dele informasjon. Folkevalgte politikere har innrømmet at de ikke visste om avtalen i det hele tatt. Det meste politikerne vet om TISA-avtalen har kommet fra Attac, Handelskampanjen eller Fagforbundet. Noen modige folkevalgte har tatt opp kampen for å vite mer.

Det virker nesten som om avtalen er ført an av en autonom enhet i Utenriksdepartementet. Vi er overrasket over hvor lite kontroll politikerne har. De kan ikke svare på spørsmål, og de nekter å stille i debatt. (...)"

Hvorfor utløste ikke avsløringer om TISA-avtalen en regjeringskrise? TISA forhandles i hemmelighet bak vår rygg! Debatten om TISA er fraværende på Stortinget til tross for forsøk fra SV og Senterpartiet på å reise debatten. Å stoppe TISA-avtalen er en av vår tids viktigste kamper!

La oss presse på for å gjøre TISA-avtalen til en viktig valgkampsak. For å stoppe avtalen må vi få med oss Arbeiderpartiet. Ledelsen i AP bør frykte at de taper dersom de ikke tar et standpunkt mot TISA.

"Det er fare for at Tisa-avtalen blir ferdig forhandla og klar for ratifisering i dei aktuelle nasjonalforsamlingane tidleg i 2017. Det er også fare for at til og med Ap kan kome til å stemme for ei slik ratifisering i Stortinget. (...)

(...) Særleg ille er det at leiinga i Ap konsekvent har nekta å gå inn i ein skikkeleg debatt om konsekvensane av Tisa-avtalen. Partiet har på den måten støtta strategien til regjeringa om å unngå ein reell debatt, og bagatellisere alle kritiske synspunkt rundt avtalen." Skriver Odd Tarberg.



Bli med å stoppe den antidemokratiske TISA-avtalen. Bli medlem av Folkeaksjonen mot TISA


Nov 25, 2016

Alternativet til udemokratiske handelsavtaler er mer demokrati, ikke mindre


Dette er et innlegg av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA. Hun er også koordinator i handelsgruppa til Attac Norge og er spesielt opptatt av demokrati og handelspolitikk. Innlegget er kommet til i samarbeid med Folkeaksjonen mot TISA.

TISA ser ut til å være utsatt enn så lenge. Det samme gjelder to andre, udemokratiske handelsavtaler: TTIP og TPP. Ifølge massemediene er det USAs nyvalgte president Donald Trump som har skrotet disse avtalene, men det stemmer ikke. I virkeligheten er det de sosiale bevegelsene, drevet fram av vanlige folk, som har satt en stopper for avtalene. Vår motstand og våre alternativer er basert på helt andre verdier enn de Trump står for.


Forhandlingene om TTIP-avtalen gikk i baklås lenge før Trump ble valgt. Det var et resultat av enorme demonstrasjoner og utrettelig organisering og informasjonsarbeid gjennom tre år. De som sto bak motstanden var fagforeninger, miljøorganisasjoner, småbønder, forbrukerorganisasjoner, menneskerettighetsaktivister, solidaritetsorganisasjoner og andre sosiale bevegelser i EU og USA. Hva TPP angår, så har aktivister og sosiale bevegelser stukket kjepper i hjulene for forhandlingene helt fra starten av. De første demonstrasjonene mot TPP i USA startet i juni 2010 – fem år før Trump begynte sin valgkamp.

Det er den nyliberale politikken og den konsernstyrte globaliseringen som har skapt grobunn for Trump og høyreradikalismens frammarsj både i USA og i Europa. I USA har dette kommet lengst og har resultert i lange perioder med stor arbeidsledighet. Samtidig har lønnsutviklingen de siste 40 årene stagnert for store grupper av arbeidstakere, slik at folk må ha tre og fire jobber for å klare seg. Middelklassen har blitt stadig mindre og de økonomiske ulikhetene er større enn noen gang siden den store depresjonen på 1930-tallet. Den superrike 0,1 prosenten eier nå like mye som 90 prosent av den amerikanske befolkningen.

Samtidig er det amerikanske politiske systemet dominert av selskapenes lobbygrupper, Wall Street og de superrikes særinteresser. En omfattende studie ved Princeton-universitetet i 2014 dokumenterte at USA ikke lenger er et demokrati, men et oligarki – et fåmannsvelde hvor det er finansnæringene og de store selskapenes lobbyister som kontrollerer politikken, mens vanlige folks innflytelse nærmest er lik null. Da er det ikke rart at mange amerikanere er sinte, desillusjonerte og har mistet tilliten til både det politiske og økonomiske systemet, til elitene, til etablissementet.

Trump utnyttet kynisk denne avmakten, sinnet og desperasjonen. Med god hjelp fra media skapte han et falskt bilde av seg selv under valgkampen som anti-establishment og som et talerør for de glemte og de ignorerte – for de mange millionene som har tapt mest på den konsernstyrte globaliseringen og det nyliberale handelsregimet.

Men Trump har ingen intensjoner om å avvikle de multinasjonale selskapenes makt, for å demokratisere økonomien og det politiske systemet. Tvert i mot: mangemilliardæren og eiendomsmagnaten Donald Trump er en del av den samme eliten som velgerne protesterte mot. Til tross for hans valgløfte om å «drain the swamp» - å tappe det politiske systemet i Washington D.C. for lobbyister og særinteresser, består Trumps team av folk som lobber eller som nylig har lobbet for USAs største selskaper og banker. Det gjelder ikke minst de han har valgt ut til sin egen administrasjon. Dersom det ikke stoppes, tegner det kommende Trump-regimet til å gjøre Wall Streets våteste drømmer til virkelighet. Hans regime vil befeste storselskapenes herredømme – basert på et autoritært og fascistisk styresett preget av hat, rasisme, forfølgelse av minoriteter og angrep på sivile rettigheter.

Trump motsetter seg avtaler som TPP og TTIP fordi de, i følge ham, ikke går langt nok i å fremme storselskapenes interesser. Hans politiske plattform er basert på mange av de samme prinsippene som ligger til grunn for de nyliberale handelsavtalene, som for eksempel privatisering av offentlige tjenester og en omfattende deregulering som vil frigjøre selskapene fra ethvert hensyn til mennesker og miljø.

Vår motstand mot de udemokratiske handelsavtalene springer ut fra helt andre verdier og visjoner enn de Trump står for. Vi motsetter oss avtaler som TISA, TTIP og CETA fordi de vil innskrenke det demokratiske handlingsrommet ytterligere og omdanne politikk til handelsjuss. Vi motsetter oss disse avtalene fordi de vil frata vanlige mennesker enhver makt og innflytelse over de beslutningene som påvirker våre liv, våre lokalsamfunn og de unges framtid. Avtalene vil legge denne makten i hendene på handelsbyråkrater og storselskapenes lobbyister. Det motsetter vi oss.

Våre alternativer er basert på respekt for menneskeverdet, på demokrati og solidaritet. Vi kjemper for et rettferdig og demokratisk handelssystem som beskytter menneskerettighetene, demokratiet og lokalsamfunnenes selvråderett. Et slikt handelssystem skal sørge for trygge jobber og humane arbeidsforhold, offentlige tjenester av høy kvalitet, folkehelse, matsikkerhet, klimarettferdighet og vern av naturen. Vi ønsker beskyttelse av mennesker og miljø, ikke proteksjonisme for mektige selskaper og rike investorer.

Nov 19, 2016

Amerikansk ungdom saksøker USA for ikke å beskytte fremtidige generasjoner mot global oppvarming


Den beryktede investor-stat-tvisteløsningen (ISDS) gir store multinasjonale selskaper makt til å saksøke hele land for milliardbeløp i private tribunaler dersom landets parlament eller kommunestyrer gjør politiske beslutninger som er økonomisk ufordelaktige for selskapene.

Ordningen er totalt udemokratisk og stater og folk kan ikke gå til sak mot selskapene. Den sittende regjeringen ønsker dette særs udemokratiske og urettferdige "rettssystemet" til Norge. Når et land blir idømt å betale erstatning, er det landets skattebetalere som må betale.

Det er gledelig å se at en gruppe amerikanske ungdommer saksøker USAs føderale regjeringen for å kreve at de øker innsatsen mot klimaendringene. De vant en bemerkelsesverdig kamp forrige torsdag da en føderal domstol avviste regjeringens anmodning om å avvise saken.

16-år gamle Xiuhtezcatl Martinez er en av disse ungdommene.
Han tar neste torsdag imot Children´s Climate Prize 2016. Martinez er leder for miljøorganisasjonen Earth Guardians. Til tross for sin unge alder har klimaforkjemperen snakket for FN ved flere anledninger. Han mener den amerikanske staten har feilet i å beskytte fremtidige generasjoner mot global oppvarming.

I vår la han og 20 andre ungdommer i gruppa Our Children's trust inn et søksmål mot president Barack Obama og den amerikanske stat der de anklagde dem for å feile i å beskytte fremtidige generasjoner mot global oppvarming.

Martinez sier at regjeringen og kull- og oljeindustrien gikk sammen for å prøve å stoppe søksmålet, men at anmodningen om å stanse det ble avslått av to dommere.

– Det betyr at en av de mektigste og mest pengesterke industriene i verden har gått sammen med vår egen regjering og sier til ungdommen at våre stemmer ikke betyr noe, fortsetter han.


Vi kjemper for å beskytte alt det vi elsker - jorda, vannet, fjellene, elvene og skogene våre. Dette er øyeblikket hvor vi bestemmer hvilken arv vi skal etterlate til fremtidige generasjoner sier Martinez.

Videon er hentet fra VICE video. Les mer her.






Nov 13, 2016

TiSA-avtalen og problemet Jonas Gahr Støre


Dette er et innlegg av Odd Tarberg. Innlegget ble først publisert av Attac. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.


Då Jonas Gahr Støre tidlegare i haust var på eit verftsbesøk på Sunnmøre, kom direktøren med ei oppfordring om å opprette eit statleg krisefond som kunne brukast til å hjelpe ei næring over kortvarige, men alvorlege kriser. Støre kunne då ikkje svare anna enn at ei slik favorisering av nasjonale bedrifter vil vere i strid med alt inngåtte avtalar (EØS). Denne hjelpeløysa sentrale politikarar, og ikkje minst Støre sjølv, har sett seg i gjennom alt inngåtte handelsavtalar, vil i alvorleg grad bli forsterka gjennom TiSA-avtalen, som er dikterte av, og til fordel for, internasjonal storkapital. Det at Støre nektar å vere med på ein open debatt om alle sider ved denne avtalen, også dei negative, er hovedgrunnen til at regjeringa og Børge Brende har fått lov til å avfeie alle initiativ til TiSA-debatt som Sp og SV har prøvd å få til i Stortinget.

Norge har i over tre år forhandla om TiSA-avtalen, ein udemokratisk og arbeiderfiendtleg avtale for alle slags tenester, uten at verken Storting eller den offentlege opinionen har fått skikkeleg informasjon om konsekvensane av ein slik avtale. Den informasjonen som har kome frå regjeringshald, har vore bagatelliserande, ubalansert, og grensande til rein feilinformasjon.

TiSA-forhandlingane kom i gang i 2013, utanfor WTO-systemet
og på initiativ frå USA og EU, etter at eit tilsvarande liberalistisk regelverk vart stansa i WTO av ei rekke u-land som såg at slik liberalisering ikkje var i deira interesse. Når regjeringa melde til Stortinget i 2013 at Norge hadde gått inn i forhandlingar om TiSA saman med 50 andre land, vart det likevel misvisande påstått å vere i «i tråd med norsk WTO-politikk». Denne feilinformeringa frå Utenriksdepartementet si side, må vere motivert av håpet om at ingen i Stortinget skulle ane uråd.

Hemmeleghaldet rundt forhandlingane er ekstremt overfor det politiske miljøet i alle landa som er med. På same tid er det dokumentert at lobbykreftene frå storkonserna i tenestesektoren, som European Services Forum og Coalition of Services Industries, rett og slett blir inviterte til å kome med sine forslag og behov overfor forhandlerane, særleg frå EU-kommisjonen og USA. Nasjonalforsamlingspolitikarar, arbeidstakarorganisasjonar, og miljøverninteresser blir derimot haldne på mange armlengders avstand. Dette gir ei ekstrem ubalansert påvirkning av forhandlingsprosessen i favør av investorinteressene.

Det er ikkje overraskande at den blå-blå regjeringa og ei entusiastisk NHO-leiing går inn for denne avtalen. Eit NHO som forresten suverent overser det fleirtalet av medlemsbedriftene sine som TiSA vil true. Desse kreftene har langt på veg lukkast i å legge lokk på alle tilløp til debatt om dei urovekkande lekkasjane frå forhandlingane som særleg Wikileaks har skaffa fram dei siste par åra.

Når det likevel er grunn til å framheve Jonas Gahr Støre som eit problem for oss som vil ha denne avtalen skikkeleg debattert i det politiske og offentlege rom, så er det fordi Arbeiderpartiet og særleg partileiar Støre, er like redde som regjeringa for å gå inn i ein diskusjon om dei opplagte negative konsekvensane av TiSA. Når Jonas Gahr Støre blir utfordra på Ap si vage, til dels positive haldning til TiSA-avtalen, slik han vart det på Postkoms landsmøte tidlegare i haust, då får han seg til å svare at partiet «har en utarbeidet politikk på dette», og at «frykten for avtalene er ubegrunnet». Med andre ord: Dette vil han ikkje at andre lenger ut i partiorganisasjonen (eller fagrørsla for den del) skal blande seg bort i! Med tanke på at det er dei siste par åra det har kome særleg mykje urovekkande informasjon frå forhandlingane, som viser at det ligg ein skremande liberalistisk og udemokratisk ideologi bak denne avtalen, då er det å klamre seg til ein fastlåst «utarbeidd politikk» på dette området heilt frå starten av, berre heilt uforståeleg.

Jonas Gahr Støre kunne, i staden for å blokkere debatten om TiSA, brukt dette til å utfordre regjeringa, og gjort TiSA-motstand til ei svært god valkampsak.
Etter kvart som lekkasjane kom om sjokkerande udemokratiske element i avtalen, skulle det vere rikeleg med ammunisjon å ta av. Det «uheldige» i at Støre sat i posisjon når Norge sa ja til å gå med i TiSA-forhandlingane (etter råd frå kven?), kan han lett forklare med at det meste av dei negative sidene ved denne avtalen, er ting som har kome fram nettopp dei siste to åra, noko som forresten har ført til at regjeringspartnerane SV og Sp har snudd, og no går skarpt ut mot TiSA-avtalen.

I sin tale til Landsstyret i Ap den 5. april 2016, snakka Støre om eit vegvalg: «Et politisk veivalg mellom en retning drevet av FrPs og Høyres kjølige markedsliberalisme – og en annen retning bygget på tillit, solidaritet og rettferdig fordeling, ledet an av Arbeiderpartiet.» Det nifse er at TiSA-avtalen vil vere ei sementering av nettopp dette markedsliberalistiske vegvalget Støre her snakkar om. Avtalen skal innehald ei rekke klausular og innretningar som vil gi ei irreversibel utvikling i ei slik retning. Stikkord her er standstill– og skralleklausulane, og eit nytt «snedig» forhandlingsopplegg, negative listing, som betyr at alt skal konkurranseutsettast internasjonalt dersom nasjonane ikkje uttrykkeleg reserverer seg på konkrete områder.

I ein kronikk i oktober skriv Støre dette: “Få land har så store fordeler av internasjonal handel som Norge. Men det krever at den nasjonale politikken har handlekraft til å sikre trygghet for jobb og trygghet i jobb“. Igjen er det uforståeleg at Støre går inn for TiSA-avtalen, når han bør vite at ideologien bak TiSA går ut på å vingeklippe den nasjonale poltiske handlekrafta så langt som råd. Avtalen styrkar rettane til utanlandske selskap på ein uhøyrt måte. Det er berre å sjekke korleis utanlandske selskap skal ha krav på å sjå politiske styresmakter i korta i deira arbeid med eventuelle lov- og regelendringar som kan påvirke desse selskapa sin forventa gevinst. (ref Transparency Annexe som er å finne på nettet mellom lekkasjane frå Wikileaks).

Dei to regjeringspartia sin politikk på dette området, som ukritiske tilhengarar av den utviklinga TiSA legg opp til, er ikkje overraskande. Det som både er overraskande og uforståeleg, er derimot at Arbeiderpartiet ikkje stiller opp som motkraft mot den farlege styrkinga av finans- og konserngigantane sine interesser som denne TiSA-avtalen så tydeleg vil vere. Gjennom å nekte å vere med på ein debatt om også dei negative sidene av avtalen, er Støre med på å overlate all påvirkning av norske posisjonar under forhandlingane, til dei som tydelegvis er indoktrinerte av nettopp av «FrPs og Høyres kjølige markedsliberalisme», støtta av eit NHO som er ivrig heiagjeng til dette, utan tanke på fleirtalet av sine medlemsbedrifter som denne TiSA-avtale faktisk vil vere ein trussel for.

Personvern til salgs i TISA-avtalen: de vil, de vil, men får det ikke til?


Dette er et innlegg fra Attac Norge. Innlegget er publisert med tillatelse fra Attac.

Strid om personvern kan slå sprekker i TISA-avtalen. EU og USA står på hver sin side.

Poenget med TISA-avtalen er uregulert flyt av tjenester over landegrenser og innenfor TISA-landene. Når du kjøper en privat tjeneste eller bruker en offentlig tjeneste, gir du fra deg informasjon om deg selv. USA krever at denne informasjonen skal kunne kjøpes, selges og sendes fritt over landegrensene.

Dette gjelder ikke bare informasjon du gir til private selskaper, men også til det offentlige. Flere stater gir tillatelse til å selge helseinformasjon du gir til legen og videre, for eksempel til farmasiselskaper.

Personvernlovgivningen varierer stort mellom TISA-landene. USA er ikke kjent som et foregangsland. Dersom Norge går med på dette, godtar regjeringen at svært mye persondata blir flyttet ut av landet og havner i land som har svært dårlige personvernregler.

EU ser problemet og protesterer mot USAs krav.

Problemet er riktignok løsningen EU har valgt. De vil godta regelverket, men skrive inn et unntak for EU. De anerkjenner at reglene truer personvernet, men de vil beholde regelen, og heller lage et unntak for seg selv. Norge vil antageligvis følge samme strategi.

Konsekvens: Et svekket personvern på globalt nivå, halvhjertet reddet av usikre unntak.

Målet er nemlig å bli ferdig med TISA-avtalen i år. Personvern-spørsmålet er aktuelt i det såkalte «E-handel»-kapittelet. USA fikk ikke fjernet personvernhensyn i TPP-avtalen med stillehavslandene, som er ferdigforhandlet. Derfor er personvern-salget topp prioritet for USA, har forhandlere sagt til Attac Norge.

Hvem presser på EU for å svekke personvernet? Det er NHO Service sin europeiske paraplyorganisasjon. “Hvis TISA faller sammen på grunn av denne saken, er det EUs feil. Hele verden kommer til å beskylde EU for å være dataproteksjonistiske”, sier Pascal Kerneis, direktør i European Services Forum, til EurActive. Han representerer tjenesteselskaper innenfor telecom, internett og forsikring.

“Persondata skal ikke være en del av en handelsavtale”, svarer Maryant Fernández Pérez fra organisasjonen European Digital Rights. Fokuset for handelsavtaler er ikke å beskytte menneskerettighetene, men å beskytte handel”, sier hun til EurActive.

Attac-leder Petter Slaatrem Titland møtte USAs forhandlere i Géneve i September, sammen med et dusin representanter fra Attacs samarbeidspartnere i USA, Europa, Asia og Latin-Amerika.

USAs forhandlere ble stilt kritiske spørsmål om personvern blant annet fra Forbrukerrådets europeiske paraply, BEUC. «Vi har forhandlet i tre år. Hvor mye tror dere at dere kan klare å forandre på de neste tre månedene?», var svaret fra sjefsforhandler Chris Melly.

Etter flere kritiske bemerkninger fra organisasjonen Public Citizen og BEUC, viste det seg at USA var langt fra skråsikre på å lande TISA-avtalen med USAs krav om svekket personvern. Uklare svar fra USA viste tydelige tegn på uenigheter de sliter med å finne løsninger på.

Hva skjer nå? Enten må USA gi seg, eller så må EU gi seg. Kompromisset fra EU om et unntak for dem er mest sannsynlig. Men en TISA-avtale som sikrer kjøp og salg av personopplysninger, uten EU, har lite verdi for USA.

TISA-avtalen kommer i alle tilfeller til å sette en ny standard for personvernregler i alle framtidige avtaler. Dette gjelder ikke bare handelsavtaler, men andre regelverk innenfor G20 og OECD. Derfor blir EU presset til å stå på kravene. I Norge må vi gjøre det samme.

TISA-avtalen kan falle sammen på grunn av denne striden. Men landene kan alltids bli enige seg i mellom. Vanskeligere blir det for TISA-myndighetene å bli enige med sine egne innbyggere.

Les mer om personvernstriden her.

Les hva den europeiske paraplyorganisasjonen for Forbrukerrådene mener om TISA her.

Nov 11, 2016

Vil du selge demokratiet for 2236 kroner?



Dette er en pressemelding Attac Norge slapp den 2. november 2016


Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) overleverte den 2. november en konsekvensutredning av TTIP-avtalen til næringsminister Monica Mæland.

Ved hjelp av økonomiske modeller har NUPI konkludert med at Norges BNP kan øke med 0,37 prosent. NUPI kaller dette en “betydelig gevinst”.

Makroutregningene viser at hver innbygger i Norge kan tjene 2236 kroner i året dersom Norge blir med i TTIP-avtalen.

– Vil du selge demokratiet for 2236 kroner? Det er spørsmålet vi må stille hverandre nå, sier Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge.

Det avgjørende er om regjeringen nå vil bruke NUPI-beregningene, mener Attac Norge.

NUPI har beregnet en økning i BNP, som måler økonomisk vekst for et land. Men de har omregnet dette til inntekt per person.

– Det mest interessante nå er å se om Monica Mæland vil argumentere med 2236 kroner per innbygger. For demokratiet er det uredelig å blande uklar vekst for et land med konkret inntektsøkning for en innbygger, sier Titland.

Tjenestenæringen og fiskenæringen vil tjene mest i følge NUPI. Landbruket vil tape stort.
Matproduksjonen i Norge kan synke med opptil 30 prosent, avhengig av hvor mye staten kompanserer med ekstra utgifter til landbruket.

Man raserer landets viktigste industri med 90 000 ansatte, samtidig som man øker utgiftene til staten.

– Færre arbeidsplasser og økte skatter er ikke noe du vinner valg på noe sted i verden, sier Titland.


Titland råder Mæland til å ikke bruke beregningene til NUPI, fordi de er basert på svært tvilsomme modeller.

– For tre år siden prøvde EU å selge inn TTIP-avtalen ved å si at hver familie ville tjene 545 euro. De fikk så mye kritikk for tallene at de måtte trekke tallene tilbake og beklage at de hadde beregnet feil, sier Titland.

Les om EUs feilgrep her.

En annen del av NUPI-studiet øker “inntekten” til hver innbygger til 6772 kroner. Her har NUPI gjort enkeltstudier av noen eksempler og overført gevinsten til samfunnsnivå.

Men hvem tjener? Hvordan er omfordelingen?

– Dette er enda mer problematisk. Ikke bare fordi man antar at et eksempel er gyldig for hele samfunnet og overdriver massivt. Hva som er lønnsomt for noen få kan du ikke bare dele på en hel befolkning, sier Titland.

Gevinsten på 6772 har NUPI beregnet på følgende måte:

“”Bottom-up”-tilnærmingen innebærer innsamling av informasjon fra bedrifter og andre kilder med formål om å kvantifisere handelskostnader på sektornivå, og deretter spesifisere liberaliseringsscenarioer og plassere parameterne inn i en passende modell”

Les mer om landbruk og TTIP-analysen her.

Kontakt: Petter Slaatrem Titland, leder i Attac, tlf: 950 38 128