Aug 20, 2016

Kvinnefiendtlig handel?

Alle foto: Kristin Brenna


















Dette er et innlegg av Lise Rødland, organisasjonssekretær i Attac. Hun er tidligere nestleder for Attac Norge. Innlegget ble først publisert Manifest tidsskrift og i Fett 1/2016 med tema arbeidsliv. 

TiSA – hvaforno? For mange utgjør disse fire bokstavene fortsatt et ukjent univers, og handelspolitikk høres fremmed, komplisert og uinteressant ut. Prinsippet med handelsavtaler er egentlig ganske enkelt. Hensikten er å begrense myndighetenes maktutøvelse for å sikre forutsigbare handels- og investeringsvilkår. Tradisjonelt har internasjonal handel dreid seg om varer, og handelsavtaler har blitt brukt til å sette tak på tollsatser.

I dag handler vi stadig mer med tjenester – alt du ikke kan slippe på foten. Toll blir derfor et mindre relevant virkemiddel, og viktigere blir utenlandske selskapers rett til å etablere seg og tilby tjenester i Norge samt reguleringer av den norske tjenestesektoren. Derunder hvor vi skal slippe til private tilbydere gjennom privatisering og konkurranseutsetting, og til hvilke vilkår.

Om Norge i TiSA forplikter seg til å tillate utenlandske tjenesteleverandører å drive barnehage, bank, oljeutvinning eller sykehjem er det usikkert hvorvidt en kan gå tilbake på dette. Kritikerne frykter derfor for statens handlingsrom i møte med klimakriser, matkriser, økonomiske kriser, offentlige tjenester og likestillingspolitikk.

Er offentlig eierskap en handelshindring?
«Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake», sa daværende leder av transportkomiteen Linda Helleland (Høyre) til VG i 2014.[i] Temaet var konkurranseutsetting av NSB: Til tross for dårlige erfaringer i andre land vedvarer høyresidas privatiseringsiver.[ii]

I Sundvold-erklæringen fra 2013 skriver regjeringen at produksjon av velferdstjenester i utgangspunktet skiller seg lite fra produksjon av andre tjenester. Som et resultat er det «helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet»[iii]. Gjennom TiSA får Solberg-regjeringen mulighet til å sikre at privatisering og konkurranseutsetting ikke kan omgjøres av fremtidige regjeringer.
“ Når barnehager og sykehjem settes ut på anbud, er det hovedsakelig kvinner som betaler prisen gjennom tap av pensjonsrettigheter og arbeidsvilkår.
Regjeringen har lenge hevdet at offentlige tjenester ikke omfattes av TiSA. For at noe skal regnes som en offentlig tjeneste innen TiSAs rammeverk, stilles to krav. Tjenesten skal ikke tilbys på kommersiell basis, eller være i konkurranse med én eller flere tjenesteleverandører. Forhandlingspartene bak TiSA sin definisjon av offentlig sektor sikrer dermed bare politi, brannvesen, forsvar og domstoler, ettersom tjenester relatert til blant annet helse, omsorg, rusfeltet og utdanning er gjenstand for konkurranseutsetting i tråd med Sundvold-erklæringen.

Kvinner betaler prisen
Innen offentlig sektor utgjør kvinner 70 prosent av de ansatte.[iv] Når barnehager og sykehjem settes ut på anbud, er det hovedsakelig kvinner som betaler prisen gjennom tap av pensjonsrettigheter og arbeidsvilkår.

I driften av offentlige tjenester er lønn og pensjon de største utgiftene. For at privatisering skal lønne seg, er det ofte disse utgiftene som reduseres. Et nylig eksempel på konsekvensene av privatisering finnes på Romsås sykehjem: Da firmaet Attendo vant anbudsrunden og overtok driften av sykehjemmet, tapte hjelpepleier Rita Rønning 800 000 kroner i pensjon. Etter over 30 år i jobben mistet hun også muligheten til å gå av med pensjon ved 62 år og fikk redusert flere av tilleggene sine.[v]

“ Da firmaet Attendo vant anbudsrunden og overtok driften av sykehjemmet, tapte hjelpepleier Rita Rønning 800.000 kroner i pensjon.
Ved å gjenoppta driften av velferdstjenester kan offentlige arbeidsplasser sikre lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for sine ansatte. Ni fagforbund, deriblant Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Skolenes Landsforbund, frykter TiSA vil stå i veien for slike tiltak.[vi] TiSA fremstår dermed som virkemiddelet regjeringen trenger for å sikre at tannkremen de presser ut av tuben, aldri kan klemmes inn igjen – i hvert fall ikke uten dyre søksmål og erstatningssaker.

Selvoppofrende kvinnfolk i krisetider
TiSA vil ha konsekvenser langt ut over det offentlige tjenestetilbudet, blant annet i finanssektoren. Handelsavtaler som TiSA traktatfester nemlig en deregulering av finanssektoren, som om finanskrisa i 2008 aldri fant sted.

FN satt i 2008 ned et ekspertutvalg ledet av Nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz. Utvalget undersøkte årsakene til finanskrisa og dens spredning samt hva som må rettes opp i for å unngå lignende kriser i fremtiden. Rapporten de kom med i 2009, var ikke nådig mot finansiell liberalising i handels- og investeringsavtaler og dens rolle i finanskrisen.

Utvalgets rapport konkluderer med at alle handelsavtaler må evalueres. Dette begrunner ekspertutvalget blant annet med at flere av avtalene hindrer nødvendig regulering av finanssektoren og dermed forhindrer både forebygging og håndtering av finanskriser.[vii]



FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling ga i 2014 ut en rapport om konsekvenser av finanskrisa for likestilling verden over.[viii]Innstrammingspolitikken som blir presentert som en løsning på krisa, har ført til nedskjæringer i offentlig sektor i form av oppsigelser og dårligere lønns- og arbeidsvilkår. At flertallet av de ansatte i offentlig sektor er kvinner, er ikke et særnorsk fenomen, og innstrammingen rammer derfor kvinner spesielt.

En annen konsekvens av innstrammingspolitikk rapporten tar opp, er at tjenestetilbud, subsidier og stønader reduseres. Studier fra Tyrkia viser at den totale arbeidsmengden, altså summen av lønnet og ulønnet arbeid, har økt med 12,5 prosent for kvinner, men bare 1,7 prosent for menn, etter finanskrisa.

“ Kvinner er overrepresentert i det uformelle arbeidsmarkedet, samtidig som de gjerne har hovedansvar for ulønnet hus- og omsorgsarbeid hjemme.

Tidligere brukte kvinner 47 minutter mer enn menn på omsorgsarbeid. Dette tallet har mer enn doblet seg til 98 minutter. I krisetid kombineres den økte innsatsen hjemme med mer lønnet arbeid for å få endene til å møtes. Stillingene er ofte prekære og lavtlønnede noe som gjør at kvinnene må jobbe flere timer.

Kvinner er overrepresentert i det uformelle arbeidsmarkedet, samtidig som de gjerne har hovedansvar for ulønnet hus- og omsorgsarbeid hjemme. Den totale arbeidsmengden blir større, og tiden til hvile og utdanning reduseres tilsvarende. Forskning på tidligere økonomiske kriser viser også at kvinner ved behov reduserer eget forbruk og matinntak for å sikre at det er nok til resten av familien.

Gir hemmelighold en rettferdig avtale?

TiSA forhandles frem i hemmelighold. Først når avtalen er ferdigforhandlet skal den presenteres for Stortinget, som deretter får valget mellom å godta eller avslå. Et av argumentene for hemmeligholdet av TiSA er at dersom det blir kjent at en interessegruppe står i fare for å miste et privilegium så vil den med en gang starte politisk lobbyvirksomhet for å unngå dette. [ix]

“ For hvert eneste møte kommisjonen hadde med en fagforening eller en forbrukerbeskyttelsesorganisasjon hadde de ti møter med representanter for selskaper og næringslivsorganisasjoner.

Dette argumentet møter raskt seg selv i døra. EU og USA forhandler om en egen handelsavtale seg imellom: TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). EU-kommisjonen hadde mellom januar 2012 og februar 2014 nesten 600 møter med ulike lobbygrupper om denne avtalen.

For hvert eneste møte kommisjonen hadde med en fagforening eller en forbrukerbeskyttelsesorganisasjon, hadde de ti møter med representanter for selskaper og næringslivsorganisasjoner.[x] Det er ikke uten grunn at det brukes milliarder av kroner på lobbyvirksomhet også når det gjelder hemmelige forhandlinger.

For TiSA finnes det foreløpig ikke egne statistikker over lobbyvirksomhet, men heiagjengen går under navnet Team TiSA. Blant de 59 bedriftsmedlemmene i alliansen finner du storselskaper som Visa, Microsoft, 21st Century Fox og Google. Målet er å få andre selskaper, amerikanske og utenlandske myndigheter og opinionen til å støtte opp om en ambisiøs tjenesteliberalisering gjennom TiSA.[xi]

“ Gjennom disse avtalene ønsker den vestlige verden å sette nye globale standarder uten å ta med flertallet av utviklingsland på høringen.

Innsatsen til Team TiSA og dets medlemmer gir avkastning. Da lekkasjen av finansvedlegget kom, ble det klart at Team TiSA-medlemmet US Coalition of Service Industries hadde fått omtrent alt de ba om i møter med amerikanske myndigheter i 2013.[xii]

En rapport fra FNs spesialrapportør for å fremme en demokratisk og rettferdig verdensorden, Alfred de Zayas, slår fast at handelsavtaler som forhandles i hemmelighet og ekskluderer relevante aktører, bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.[xiii] Også han krever en gjennomgang av eksisterende avtaler for å sikre at de ikke bryter med menneskerettighetene. Til nå er det ingen statsledere som har tatt til orde for tiltak.



Utviklingsland på sidelinja
Ifølge FNs Human Development Index har alle landene i TiSA-forhandlingene høy eller veldig høy utviklingsgrad, med unntak av ett land – Pakistan. Bare ett afrikansk land tar del i forhandlingene, nemlig øystaten og skatteparadiset Mauritius.

Singapore, Uruguay og Paraguay har alle trukket seg fra forhandlingene etter at det ble klart for dem hvilken vei forhandlingene tok: TiSA ville for eksempel være uforenlig med nasjonale politiske mål innenfor blant annet helse og infrastruktur. I Uruguay pekte Arbeids- og sosialdepartementet på at TiSA ville kreve at Uruguay brøt med flere av forpliktelsene de har påtatt seg under International Labour Organization.[xiv]

TiSA er ikke den eneste megaavtalen som er under forhandling. TTIP, CETA og TPP er handelsavtaler mellom henholdsvis EU og USA, EU og Canada, og USA og elleve Stillehavsland. Gjennom disse avtalene ønsker den vestlige verden å sette nye globale standarder uten å ta med flertallet av utviklingsland på høringen, slik de er tvunget til i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette gjør kampen mot TiSA til en kamp mot globale strukturer som bidrar til å opprettholde en skjevfordeling av makt, ressurser og frihet.

Motstanden vokser
Den nye generasjonen av handelsavtaler gir grobunn for en ny motstand, og verden over ser vi opprøret mot frihandelsparadigmet reise seg. Attac har vært en av organisasjonene som har stått bak flere aksjoner mot avtaler som TiSA og TTIP. Flere av aksjonene skjedde i forbindelse med internasjonale aksjonsdager, hvor flere hundre møter og marsjer har blitt arrangert verden over.

Ved å søke informasjon hos blant andre Attac, Handelskampanjen og Fagforbundet kan du bli med i kampen for global rettferdighet. Still spørsmål til lokalpolitikere og hør hvorvidt de har blitt spurt – hva syns de om at regjeringen forhandler bort deres politiske handlingsrom? Del kunnskap og bidra til å knuse antakelsen om at handelspolitikk ikke angår folk flest. Bare slik kan vi bryte de globale strukturene som skaper og opprettholder ulikhet og diskriminering.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hentet fra Fett 1/2016 med tema arbeidsliv  fett.no

[i] Lastet ned fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/slik-vil-hoeyre-knuse-nsbs-togmonopol/a/23288131/

[ii]
Lastet ned fra http://frifagbevegelse.no/?app=NeoDirect&com=6/158/170509/c319e18426

[iii] S. 36. Lastet ned fra https://www.regjeringen.no/contentassets/a93b067d9b604c5a82bd3b5590096f74/plattform.pdf
[iv] Lastet ned fra https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/likestilling

[v] Lastet ned fra http://frifagbevegelse.no/?app=NeoDirect&com=6/158/279828/ceb9a4ca2a

Lastet ned fra http://frifagbevegelse.no/?app=NeoDirect&com=6/158/281223/eceaceeaae

[vi] Lastet ned fra http://www.fagforbundet.no/tema/TISA/?article_id=129786

[vii] Lastet ned fra http://www.un.org/ga/econcrisissummit/docs/FinalReport_CoE.pdf 

[viii]
Lastet ned fra http://www2.unwomen.org/~/media/headquarters/attachments/sections/library/publications/2014/theglobaleconomiccrisisandgenderequality-en%20pdf.ashx?v=1&d=20141013T121829

[ix] Andres Moxnes: Globalisering Versjon 2.0, lastet ned fra http://www.nrk.no/ytring/globalisering-versjon-2.0-1.12595353

[x] Lastet ned fra http://corporateeurope.org/international-trade/2015/07/ttip-corporate-lobbying-paradise

[xi] Lastet ned fra http://www.teamtisa.org/about-the-coalition/about-team-tisa

[xii] Lastet ned fra https://wikileaks.org/tisa-financial/analysis.html


[xiii] Lastet ned fra http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/fns-spesialrapportr-stater-ma-avslutte-avtaler-som-bryter-med-menneskerettighetene

[xiv] Lastet ned fra http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/uruguay-abandons-tisa

No comments:

Post a Comment